top of page

Noen ting bare er de samme. Det skal være det samme. Som jula, selvfølgelig. Som besteforeldre og alt som følger med dem. Mormors marsipankake på alle barnebarnas bursdager. Akkurat sånn som da vi var små.


Hytta bør også være den samme. Gi den samme følelsen. Hyttefølelsen. En helt unik følelse, som kanskje bare nordmenn kan kjenne på - eller har oppdaget verdien av. En blandingen av nostalgi, frihet og ro, hvor man er seg selv på en litt annen måte en til hverdags. Likevel er det uskrevne regler som gjelder - de er bare litt annerledes enn de pleier. Kanskje er det tvangstanker eller behovet for å ha gjennomført noe. For det er jo plikter, og de er viktige: Hyttebok-skriving, Kvikklunsj på skitur, fyr i peisen og mint én runde utvungen Yatzy.


Det er også en grunn at til at utedoen på hytta røyk - til slutt. At mormor ikke baker den samme kaka lenger. At barna heller vil se på TikTok enn på Tre nøtter til Askepott sammen med deg.


Denne hytta er fortsatt ny. Hele stedet og området er også nytt for meg, men jeg vet allerede at vi kommer til å være her masse. Hva som vil føles nostalgisk og som et "must-do" om ti år er ennå vanskelig å si.


Å tape i Yatzy, det blir uansett ikke en vedvarende tradisjon.

BEGGE FOTO: Line Stensland Haglund
BEGGE FOTO: Line Stensland Haglund


Tollbodgaten, Oslo, en dag i tidlig januar 2025. FOTO: Line Stensland Haglund
Tollbodgaten, Oslo, en dag i tidlig januar 2025. FOTO: Line Stensland Haglund

Nytt år, nye muligheter! Derfor bør jeg jo ikke bli overrasket når det knapt er en ledig tredemølle på Sats klokken 17.30 på en lørdag. Men jeg ble det, selv om jeg er en av dem som tenkte at "det er sikker ikke så mange der nå, vel?". Men kanskje er jeg en av dem som også klokken 17.30 på en lørdag i juli befinner meg på treningssenteret? Kanskje kan jeg trosse statistikken?


For man må jo være særdeles motstandsdyktig, om man skal påbegynne nye gode vaner 1. januar og så klare å følge dem de neste månedene. Det hadde vært lettere om nyttår var i juni, tross alt. Uten snø og is, stillestående kollektivtransport og veier som er umulig å navigere uten stridsvogn og brodder. Uten å måtte kle på seg tjue plagg og minst en refleks, fordi det kommer til å være mørkt, enten når man går ut, går hjem eller hele tiden.


På den positive siden: Det er ikke verdt bryet å reise ned til butikken for å kjøpe seg en spontan sjokolade engang. Å tilkalle Foodora eller Oda er heller ikke et poeng. De kommer ikke fram uansett. Jeg kan i stedet finne fram spade og snøskuffe - og få en helt gratis treningsøkt utendørs. Kanskje? Eller bli inne, under teppet, i godstolen og vente på varmere dager, hvor jeg kan ta bilen trygt ned til Sats og la Oda kjøre frukt og grønnsaker helt fram til døra mi.




Ribba og krumkakene er for lengst fortært og vi spiser, endelig igjen, alt annet enn julete mat. Med spaghetti carbonara, tomatsuppe, pad thai og knekkebrød senkes skuldrene. Det er ingen skikker og uskrevne regler å følge. Vi kom oss igjennom med stor suksess, men nå, etter helligdagene, er vi fri. Kaffe på senga, fyr i peisen, pysj hele dagen, Squid Game, en tur ut når vi gidder. Hvilken dag er det i dag, sa du?

Seljord, 26. desember.
Seljord, 26. desember.


bottom of page